Digitalt tema i klassen?

"Velg ut ett av temaene fra første samling som du kunne tenke deg å prøve ut i klassen din. Kort om hvordan og hvorfor." Lett skal det ikke være. Og det var dette med begrensningens kunst da... Det er flere ting jeg kunne tenke meg å prøve: bruke jumpcut til å presentere lyrikk, bruke blogg som en eller annen form for faglogg, jobbe med hypertekster i forbindelse med dialektlære... I det store og det hele. Men jeg har gjort mitt valg. Og jeg har landet på et spørsmål jeg har slitt med siden jeg startet bak kateteret: Hvordan gjøre nynorsktimene mer interessante og spennende. Jeg er på ingen måte sikker på at jeg har sett lyset nå, men jeg har i alle fall funnet en ny innfallsvinkel som det kan være verdt å prøve ut.

I læreplanen i norsk står det at elevene skal "skrive tekster i ulike kreative sjangre". Akkurat det gjør de allerede, men nå vil jeg at de skal skrive hypertekster. På vg1 studiespesialisering bruker jeg å kjøre nynorskinnleveringer hvor elevene får i oppgave å skrive en fortelling. Til denne fortellingen plukker jeg ut 20 tilfeldige verb og 20 tilfeldige substantiv. Det eneste kravet jeg stiller er at alle ordene må brukes minst en gang, og fortellingen er ferdig når alle ordene er inne. (Det blir ganske underholdende fortellinger av dette, og det er morsomt å rette.)

Det jeg nå ser for meg er at elevene for det første må skrive disse fortellingene på pc. Dernest skal verbene og substantivene jeg har plukket ut alle bli til pekere som viser til linker mellom elevens tekst og tekster utenfor elevens tekst. Jeg har dessuten lyst til å kreve at de linker hverandres tekster. Resultatet kan bli en svært så intrikat og ulineær hypertekst, men elevene får oppleve at tekstene deres tar uventede vendinger, og at de er medskapere i hverandres tekster. Dermed vil de lære en del om hverandres skriveprosess, og jeg tror det er sunt for elevene å skrive for et annet publikum enn bare læreren.

Formålet her er jo ikke å lage en stramt komponert tekst som oser av logisk og kronologisk oppbygging, men å leke seg med språket og skriveprosessen. Kanskje blir noen av dem også mer glad i å skrive, og jeg tror dette kan være en hjelp til de av våre elever som påstår at de ikke kan skrive fordi de ikke har fantasi...