tirsdag 1. mai 2007

SMS

Mange ser på sms som et ungdomsfenomen. Ungdommens språk, ungdommens måte å kommunisere på. Derfor tenkte jeg at jeg skulle sammenligne sms'er fra en av mine elever (16) og meg selv (faretruende langt oppe i 30-åra). Sms'ene er reelle, og er fra mars 2007.

Første melding fra min elev:
Hei! Skal æ sende lyrikkanalysen over mail? Skal jo ikke på skolen imorgen. Hanne
Her ser man at hun bruker vanlig rettskriving, tegnsetting og setningsoppbygging generelt. Det eneste "avviket" man finner er bruken av det personlige pronomenet "æ" som jo finnes i hennes dialekt. Jeg stusser også litt over uttrykket "over mail"; det er vanligere å si "på mail". Hun velger dessuten å signere med navnet sitt - noe man normalt sett ikke forventer at en 16-åring gjør.

Fem minutter etter får hun følgende svar fra meg:
Gjør d du. Har du adressa?
Jeg innleder ikke med "hei", og jeg tar heller ikke med noen signatur slik hun gjør på foregående melding. Den første setninga i denne meldinga er kort og muntlig. Skulle man ha skrevet den fullt ut ville det kanskje bli: "Det kan du gjøre." Når jeg etterpå skriver: "Har du adressa?" er det inneforstått at det her er snakk om e-post-adressa - siden det er gått så kort tid siden den første meldinga ble sendt. Dette er ellers en fullstendig setning. Man ser også at jeg, som norsklærer, bruker "d" når jeg sender sms til mine elever...

Cirka ti minutter senere svarer Hanne:
Ja, har dn. Men du, dt kan være oppgaven ikke blir fult 4 sider... men sender dn nu i løpet av dagen
Nå vet hun at jeg kjenner nummeret hennes så hun bruker ikke signatur. På grunn av kort tid mellom meldingene trenger hun heller ikke å spesifisere hva "dn" er. Ellers er setningsoppbygginga normal. Tegnsettinga begynner bra med både komma og punktum, men etter hvert "avviker" det noe ved bruk av ... inne i setninga (på et sted der man vanligvis ville forvente et komma), og hun setter heller ikke punktum til slutt. Bortsett fra dette staver hun ordet "fullt" feil, og hun bruker "nu" som er vanlig i hennes dialekt. Hun benytter også forkortelsene "dn" og "dt" - den siste noe overraskende hvis hensikten var å økonomisere med tegnene.

Det er altså i dette tilfellet ikke noen markant forskjell på måten jeg og Hanne bygger opp meldingene på, men jeg tror nok at Hanne var noe obs på hvem hun henvendte seg til og at hun nok bruker et noe annet språk når hun sms'er med sine jevnaldrende.

5 kommentarer:

Vera-blogg sa...

Ja, sms-språk avhengig av alder er et aspekt man kan fokusere på. Konseptet ditt er bra, men du burde vel ha noen flere meldinger for å kunne si noe generelt om sms og alder. Sms og kjønn kunne også ha vært et fokus, selv om man fort havner i sosiologien ved slik vinkling. Det virker i hvert fall som du ser en mulig bruk av sms-tekster i klasserommet.
Lykke til videre!

Harald M. Iversen

Elisabeth sa...

Morsomt at du har tolka din og elevens sms - kanskje dette er noe elevene kan gjøre også? De har sikkert sms-er fra begge kjønn og flere aldersgrupper liggende i innboksen.

Elisabeth fra Elisablogg

Lennyblogger sa...

Ja, utfordringen blir nå å overføre dette analysearbeidet til klasserommet. Hvordan ser du for deg at elevene kan jobbe med noe tilsvarende? Og hva ønsker du at de skal lære? Skal opplegget ha et sosiologisk perspektiv, et grammatisk perspektiv eller kanskje begge? Lykke til med utformingen og gjennomføringen av opplegget.

Mvh Lennart

atj sa...

Nå er ikke jeg den som tar vare på så veldig mange av mine sms'er (og de jeg tar vare på vil jeg helst ikke legge ut her). Selvfølgelig trenger man mer og grundigere materiale hvis man skal gå i vitenskaplig i dybden her. Når man skal gjøre elevene oppmerksom på mottakerbevissthet tror jeg sms kan være en vei å gå. Opplever stadig vekk at elever ikke skjønner dette med at man endrer språket i forhold til hvem mottakeren er. De kan jo f.eks. få i oppgave å sende sms'er (med samme budskap) til ulike mottakere på kontaktlista og dermed bli mer bevisst på hvordan de endrer språket.

Anonym sa...

Det er en kjent kommunikasjonssituasjon du beskriver. Jeg kjenner den igjen fra min egen jobbhverdag. Dialogen mellom deg og eleven viser samarbeidsformer der sms er blitt et effektivt kommunikasjonsmiddel for å utveksle informasjon. Lærerne er vel mer tilgjengelige enn før? Interessant å lese kommentarene dine. Du er spennende å lese hvordan du analyserer sms-diskursen.

Gunnar